Normal ikke-flyt

små forstyrrelser som høres hos alle

når naturlig ordleting, overflødinge lyder, tenkepauser, ordsnubling osv. skaper forstyrrelser i talen, uten at dette fører til misforståelser, feiltolkninger, eller frustrasjon fra partene i kommunikasjonen

Ingen mennesker har 100% flytende tale. Normal tale er preget av små stans som følge av tenkepauser, snubling i ord, ordleting (åh hva heter det) etc. Slike små forstyrrelser oppleves som normale, og vi tenker ikke så mye over dem hverken i vår egen eller andres tale før de blir fremtredende på en eller annen måte. Dette kan f.eks. skje hvis stadige tenkepauser følges av lyder som "mmmm" eller "eeeeh". 


Hos voksne kan omfanget av normal ikke-flyt variere. Noen har et raskere taletempo enn andre. Noen har flere tenkepauser enn andre, og noen leter oftere etter ord. Det skal mer til enn man tenker over før dette oppleves som unormalt. Enkelt sagt kan man si at vi er mer opptatt av hva folk prater om enn hvordan de prater. Hjernen er på en måte innstilt på å få med seg og tolke budskapet i det som blir sagt.


Normal ikke-flyt varierer dessuten fra situasjon til situasjon. De fleste opplever f.eks. flere forstyrrelser i taleflyten i forbindelse med fremføringer, forelesninger, intervjuer etc. Vi forklarer gjerne dette med litt nervøsitet, og tillegger det sjelden så mye oppmerksomhet. Det er med andre ord allment akseptert at talefyten blir litt mer ustødig i visse situasjoner.

Normal ikke-flyt hos barn

De fleste barn har en periode med økt forekomst av normal ikke-flyt i barnehagealder som kan relateres til rask språkutvikling hvor man forsøker å produsere tale "raskere enn hjernen klarer å produsere den". Det er ikke uvanlig at denne perioden med normal ikke-flyt varer en stund, men den fortoner seg annerledes enn begynnende utviklingsbetinget stamming: 

Normal ikke-flytende tale

Fortoner seg som som tenkepauser ifm. ordleting

Eks: Mamma, kan vi dra til eh... til eh... dyreparken

Barnet er lite bevisst på forstyrrelsene i taleflyten

Barnet viser sjelden noen reaksjoner / unngåelse

Utviklingsbetinget stamming

Fortoner seg som brudd, forlengelser eller gjentagelser

Eks: Mmmmmamma, kan vi dra ti-ti-til dy(___)reparken

Barn er som regel mer bevisst på stamming en vi antar

Barnet viser ofte en form for reaksjon på talebruddene