Taleflyt
Alle mennesker har en taleflyt
Alle mennesker har en taleflyt med naturlig varierende rytme, tempo, prosodi, fraser, pauser og normal ikke-flyt. I stedet for å snakke om normal taleflyt bør vi snakke om normal variasjon i taleflyt.
Taleflyt forbindes ofte med å lære et nytt språk. Man kan f.eks. bli spurt om man snakker Engelsk flytende, og man sikter her til hvorvidt man klarer å ha en tilnærmet normal samtale med en person som har dette språket som morsmål. Taleflyt i objektiv forstand handler imidlertid om hva forskere ser på når de skal måle flyten i talen. Det ene målet er talehastighet (uttalte stavelser pr. x-min.), det andre er lengden på verbale ytringer uten nøling eller pauser.
Dette gir oss en idé om hva taleflyt målbart sett er, men ikke hva taleflyt rent praktisk innebærer. På samme måte som musikk er mer en tonene som spilles, så er taleflyt mer enn lydene som sies på løpende bånd. Det vi ytrer skal også, akkurat som musikk, være meningsfullt. Vi må altså ta med i betraktning hvem som lytter, og tilpasse hastighet, tydelighet, volum og lengden på ytringene våre til rette vedkommende.
Dessuten har ingen av oss taleflyt uten noen forstyrrelser i form av nøling eller pauser og lugging i rytme. Talehastigheten kan også variere en god del uten at dette er unormalt, f.eks. som følge av nervøsitet, stress, hvem vi prater med i form av deres språklige kapasitet (hvor fort de forstår det vi sier), hvilket taletempo de har osv. Vi påvirker - og blir påvirket av - andre til enhver tid. Talehastighet er variabel, ikke absolutt. Rytme er variabel, ikke absolutt. Alle aspekter ved taleflyt er individuelle, ikke generelle.
Normal ikke-flyt
små forstyrrelser som høres hos alle
Når naturlig ordleting, overflødige lyder, tenkepauser, ordsnubling osv. skaper mindre forstyrrelser i talen, uten at dette fører til misforståelser, feiltolkninger, eller frustrasjon hos partene i kommunikasjonen
INGEN mennesker har 100% flytende tale. Tale er hele tiden preget av små og større stans som følge av tenkepauser, snubling i ord, ordleting (sånn ehh..., sånn derehh...) osv. Slike forstyrrelser opplever vi som normale, og tenker ikke så mye over de verken i egen eller andres tale. I hvert fall ikke før de evt. blir tillagt oppmerksomhet (eks: ååhh, hva heter det igjen, hjelp meg) eller blir fremtredende på en eller annen måte (eks.: hyppige tenkepauser fulgt av lyder som "mmmm" eller "eeeeh").
Hos både barn og voksne kan omfanget av normal ikke-flyt variere. Noen har raskere taletempo enn andre, og derav flere snublepauser. Noen har flere tenkepauser enn andre, og noen leter oftere etter ord. Det skal mye til før dette oppleves som unormalt. Enkelt sagt kan man si at vi er mer opptatt av hva folk prater om, enn hvordan de prater. Hjernen er innstilt på å få med seg og tolke budskapet i det som blir sagt.
Normal ikke-flyt varierer dessuten ganske mye fra situasjon til situasjon. De fleste opplever f.eks. flere forstyrrelser i taleflyt når stressnivået øker, f.eks. i forbindelse med fremføringer, forelesninger, intervjuer etc. Vi forklarer kanskje det som skjer med litt nervøsitet, og tillegger det sjelden mye oppmerksomhet. Det er med andre ord akseptert at taleflyt varierer og at den kan bli litt mer ustødig i visse situasjoner.
Normal ikke-flyt hos barn
en fallgruve for å vente og se
De fleste barn har en periode med økt forekomst av normal ikke-flyt i barnehagealder som kan relateres til rask språkutvikling hvor man forsøker å prate raskere enn hjernen klarer å hente frem og sette sammen alle de rette ordene. Nesten alle barn går gjennom en slik fase i språkutviklingen. Det er ikke uvanlig at den varer en stund, og den fortoner seg annerledes enn begynnende utviklingsbetinget stamming:
Normal ikke-flytende tale
Fortoner seg som som tenkepauser ifm. ordleting
Eks: Mamma, kan vi dra til eh... til eh... dyreparken
Barnet er lite bevisst på forstyrrelsene i taleflyten
Barnet viser sjelden noen reaksjoner / unngåelse
Opptrer sjelden etter en periode med bedre flyt...
Utviklings-betinget stamming
Fortoner seg som brudd, forlengelse eller gjentagelse
Eks: Mmmmmamma, kan vi dra ti-ti-til dy(___)reparken
Barn er som regel mer bevisst på stamming en vi antar
Barnet viser ofte en form for reaksjon på talebruddene
Opptrer ofte gjentagende etter perioder med bedre flyt