Taleflyt
Alle mennesker har en taleflyt
Alle mennesker har taleflyt i form av naturlig rytme, tempo, prosodi, fraser, pauser og normal ikke-flyt.
Taleflyt forbindes ofte med det å lære et nytt språk. Man kan f.eks. bli spurt om man snakker Engelsk flytende, og man sikter her til hvorvidt man klarer å ha en tilnærmet normal samtale med en person som har dette språket som morsmål. Taleflyt i objektiv forstand handler imidlertid om hva forskere ser på når de skal måle flyten i talen. Det ene målet er tale hastighet (uttalte stavelser pr. x-min.), det andre er lengden på verbale ytringer uten nøling eller pauser.
Dette gir oss en idé om hva taleflyt rent målbart sett er, men ikke hva taleflyt rent praktisk innebærer. Vi skal ikke bare produsere ytringer på løpende bånd i samme tempo til enhver tid. Det vi ytrer skal også være meningsfullt. Vi må altså ta med i betraktning hvem som lytter, og tilpasse hastighet, og lengden på ytringene våre til rette vedkommende.
Ingen har dessuten taleflyt uten noen forstyrrelser i form av nøling eller pauser. Talehastigheten kan også variere en god del uten at dette er unormalt, f.eks. som følge av nervøsitet, stress, hvem vi prater med i form av deres språklige kapasitet (hvor fort de forstår det vi sier), hvilket taletempo de har osv. Vi påvirker og blir påvirket av andres talehastighet til enhver tid.
Talehastighet er variabelt, ikke absolutt. Lenge på ytringer er ikke absolutt. Det er forskjellig fra person til person, og vi kan derfor ikke snakke om en fasit på normal taleflyt. Vi må heller snakke om normal variasjon. Normal taleflyt varier innenfor et relativt stort spekter av hastighet, ytringslengder og normal ikke-flyt.
Normal ikke-flyt
små forstyrrelser som høres hos alle
når naturlig ordleting, overflødige lyder, tenkepauser, ordsnubling osv. skaper mindre forstyrrelser i talen, uten at dette fører til misforståelser, feiltolkninger, eller frustrasjon hos partene i kommunikasjonen
Ingen mennesker har 100% flytende tale. Alles tale er preget av små stans som følge av tenkepauser, snubling i ord, ordleting (ehh, hva heter det igjen) etc. Slike små forstyrrelser oppleves som normale, og vi tenker ikke så mye over dem verken i vår egen eller andres tale før de evt. blir tillagt oppmerksomhet (eks.: ååh, hva heter det igjen) eller blir fremtredende på en eller annen måte (eks.: hyppige tenkepauser fulgt av lyder som "mmmm" eller "eeeeh").
Hos både barn og voksne kan omfanget av normal ikke-flyt variere. Noen har et raskere taletempo enn andre, og derav flere snublepauser. Noen har flere tenkepauser enn andre, og noen leter oftere etter ord. Det skal mer til enn man tenker over før dette oppleves som unormalt. Enkelt sagt kan man si at vi er mer opptatt av hva folk prater om enn hvordan de prater. Hjernen er innstilt på å få med seg og tolke budskapet i det som blir sagt.
Normal ikke-flyt varierer dessuten fra situasjon til situasjon. De fleste opplever f.eks. flere forstyrrelser i taleflyt når stressnivået øker, f.eks. i forbindelse med fremføringer, forelesninger, intervjuer etc. Vi forklarer kanskje det som skjer med litt nervøsitet, og tillegger det sjelden mye oppmerksomhet. Det er med andre ord akseptert at taleflyt varierer og at den kan bli litt mer ustødig i visse situasjoner.
Normal ikke-flyt hos barn
De fleste barn har en periode med økt forekomst av normal ikke-flyt i barnehagealder som kan relateres til rask språkutvikling hvor man forsøker å prate raskere enn hjernen klarer å hente frem og sette sammen alle de rette ordene. Nesten alle barn går gjennom en slik fase i språkutviklingen. Det er ikke uvanlig at den varer en stund, og den fortoner seg annerledes enn begynnende utviklingsbetinget stamming:
Normal ikke-flytende tale
Fortoner seg som som tenkepauser ifm. ordleting
Eks: Mamma, kan vi dra til eh... til eh... dyreparken
Barnet er lite bevisst på forstyrrelsene i taleflyten
Barnet viser sjelden noen reaksjoner / unngåelse
Utviklingsbetinget stamming
Fortoner seg som brudd, forlengelser eller gjentagelser
Eks: Mmmmmamma, kan vi dra ti-ti-til dy(___)reparken
Barn er som regel mer bevisst på stamming en vi antar
Barnet viser ofte en form for reaksjon på talebruddene